|
Fra CD
"Vestavind"
1998
Noen
sanger ber om å bli skrevet.
En
sommerhelg i første halvdel av 90-tallet skulle jeg ha
konsert i Garstad kirke, like ved Rørvik i Nord-
Trøndelag.
Det
var 8.juli – på Seljumannamesse.
Pianisten
jeg samarbeidet med på den tiden, heter Odd Halvor Moen.
Ved siden av musikken studerte han teologi ved
Universitetet, og på flyet til Midt-Norge fortalte han meg
hele legenden om den irske prinsessen Santa Sunniva, Norges
første helgen, og menneskene hun brakte med seg til Selje.
Sommerkvelden
i Garstad kirke ble en svært god opplevelse – både pga
de varme menneskene jeg traff der ute på kysten og fordi
konserten ble preget av den unge Sunniva og hennes skjebne.
8.juli
året etter ble Odd Halvors datter født, og foreldrene døpte
henne Synneva; trøndervarianten av prinsessens navn.
I
tiden etter dette var jeg i en skriveperiode. Men hver gang
jeg hadde funnet et tema og satte meg ned for å skrive det
ut, kom en annen historie i veien. Til slutt forsto jeg at
det eneste jeg kunne gjøre for å komme videre, var å
skrive denne sangen ferdig først.
For
å bevare sangen om Sunniva i det norsk/irske landskapet, ba
jeg den irske forfatteren og komponisten Brendan Graham å
skrive en melodi til min norske tekst.
Det
var utrolig morsomt å høre demokassetten han sendte meg
med det endelig forslaget. Han hadde vært nødt til å lære
seg norsk uttale på svært kort tid...
Dette
ble sangen til Sunniva. Til den modige prinsessen fra
vikingtiden – som ofret livet for sin kristne tro - og til
den nye lille Synneva fra vår tid.
Etter
flere år førte sangen meg til Stad – og til Sunnivas øy
ved Selje – for første gang. Og siden har turene dit vært
mange.
Jeg
er så heldig å ha vært engasjert i Sunnivafestspillenes
fremvekst – og jeg har fått gode venner på dette
spesielle stedet i Norge. Vårt vestligste punkt på
fastlandet – idyllisk og dramatisk værhardt på samme
tid. Og
jeg har gått i land på Selja, klosterøya, og kjent på
freden og kraften som hviler over dette stedet. Som Olav
Trygvassons menn må ha kjent det da de så lyset fra Selja
– og tok sine første skritt oppover mot hulen.
LES
MER HER:
www.sunniva.org
|
SUNNIVA
(Melodi:
Brendan Graham Tekst: Hanne Krogh)
Det
er stjernelys himmel.
Havet er svart.
Båter glir lydløst fra Eire.
De har ingen seil,
ingen årer, ingen kart.
Men Sunniva synger.
Båtene gynger.
Prinsessen ber mennene feire.
Hun
vet ikke lenger
hva hun reiste fra,
vet ikke hvor de vil strande.
Hvilke ofre vil skjebnen
og fremtiden ta?
Tankene tynger,
men Sunniva synger
mens båtene glir gjennom vannet.
Sunniva,
Sunniva,
stol på ditt mot!
Lyset fra Selja vil skinne.
Og løfter du blikket fra det du forlot,
seiler du aldri i blinde.
Lyset fra Selja vil skinne.
Ennå
kan hav
og himmel bli svart
uten en trøstende stjerne.
For en pike kan livet
fremdeles bli hardt.
Men, Sunniva, klyng deg
til masten, og syng deg
et glitrende gry i det fjerne.
Sunniva,
Sunniva,
tro på din tro!
Lyset fra Selja vil skinne.
Og løfter du blikket fra det du forlot,
seiler du aldri i blinde.
Lyset fra Selja vil skinne.
For
den irske prinsessen
og deg, lille kvinne,
vil lyset fra Selja skinne.
|
