|
Fra CD
"Ta meg til havet"
1992
Jeg
hadde i mange år vært en stor fan av musikken til Pat
Alger, og da Bettan og jeg var i Statene for å lage et
TV-program i 87/88 fikk vi muligheten til å intervjue Phil
Everly fra ”The Everly Brothers”. Jeg fikk et innfall og
spurte Phil om han tilfeldigvis kjente Alger, og Phil
svarte: ”Yes, he is a very good friend of mine”. Snakk
om lykketreff! Jeg fikk hans telefonnummer og la igjen følgende
beskjed på svareren hans: ”Hei, jeg er en norsk sanger
som synes du lager så flotte melodier. Kan du ikke lage en
for meg?”.
Antagelig
ble han så sjokkert over dette, at han bestemte seg for at
”hun der må jeg gjøre noe for”. Så da jeg kom hjem
til Norge lå det en kassett i posten til meg med sanger fra
Pat Alger.
Jeg
jobbet lenge med å finne en god oversettelse på ”Once in
a very blue moon” og fant til slutt ut at det blåeste
vemod vi
har i det norske språket, er skumringen. Og derfor ble denne
teksten slik.
|
NÅR EN SKUMRING
BLIR BLÅ
(Pat
Alger/Eugene Levine/Hanne Krogh)
Jeg
fant brevet ditt i posten i dag.
Du ville vite om jeg har det bra,
og om jeg savner deg.
Vel, du vet hva du sa:
I blant
kan en skumring bli blå
I blant
kan en skumring bli blå
Iblant
kan en skumring bli blå,
og jeg kjenner det skumrer snart nå.
Du trenger ikke si at du vil være min venn,
og føle du må hjelpe meg på bena igjen.
For jeg savner deg sjelden
om dagene, men
I blant
kan en skumring bli blå
I blant
kan en skumring bli blå
I blant
kan en skumring bli blå,
og jeg kjenner det skumrer snart nå.
Når en blå natt skinner,
husker jeg hva du gjorde med meg.
Når en blå natt skinner,
si meg, skinner den óg på deg?
Ble du ikke såret da vi snublet og falt?
Eller var det bare jeg som hadde vondt overalt?
Vær så snill å si meg
om du syns det er kaldt.
I blant
kan en skumring bli blå
I blant
kan en skumring bli blå
I blant
kan en skumring bli blå
og jeg kjenner det skumrer snart nå.
|
