|

Fra CD
"Vestavind"
1998
Bakgrunnen
for denne sangteksten står ganske utfyllende forklart i den
lille boken som følger cd’en ”Vestavind”. Unge Annie
Moore gikk i land på Ellis Island på sin 15 års fødselsdag
i håp om en bedre fremtid.
Da
jeg fikk en demotape med denne sangen i posten fra Brendan
Graham, høsten 1995, forandret det hele prosjektet mitt.
Jeg var i gang med en cd – og senere turné - som skulle
omhandle nærheten mellom Norge og Irland. Men da jeg spilte
Brendans nydelige ”Isle Of Hope”, forsto jeg med én
gang at historien også måtte inkludere drømmen om
Amerika. Enda en viktig del av vår felles historie med
irene. Og dessuten ble min egen families historie inkludert.
Dette
har senere resultert i mange turnéer for meg i det norske
Amerika, og hele karrieren min tok en ny retning da jeg
spilte denne demoen for første gang.
Jeg
forelsket meg så grundig i Brendans engelske tekst at jeg
ikke maktet å sette den over til norsk selv. Likevel føltes
det feil å inkludere en engelsk sang i et norsk og svært
personlig album. Derfor er jeg takknemlig overfor Eyvind
Skeie som tok svært godt vare på historien i norsk språkdrakt.
Den
første gangen jeg igjen hørte den engelske versjonen av
”Isle Of Hope”, var på en direktesending på
nyhetskanalen CNN. Vi ble vel alle sittende flere uker foran
TV-apparatene etter 11.september i 2001 – og denne sangen
ble sunget under minnemarkeringen som ble overført fra
Yankee Stadium.
Det
kan kanskje være interessant å vite at samme Brendan
Graham også har skrevet teksten på Rolf Løvlands vakre
sang ”You Raise Me Up”.
|
ELLIS ISLAND
(Brendam
Graham
/ Til norsk ved Eyvind
Skeie)

Annie Moore
På
en gråkald januardag – med tåke, regn og sno
Blir Ellis Island åpnet i 1892
De blir samlet foran porten, og i første rekke står
Annie Moore fra Irland. Hun er bare femten år.
Isle
of Hope. Håpets havn
En øy av drømmer, øy av savn
Ikke Irlands grønne øy som du forlot
En øy av hunger, sorg og ve
Et land du aldri mer skal se
Men det landet tok du med deg da du dro.
Alt
hun eier her på jorden fra sin barndoms tapte strand
Har hun i en liten veske der hun langsomt går i land
Og hun drømmer om en frihet – og en fremtid uten sår
For fortid teller mindre når du er femten år
Isle
of Hope. Håpets havn
En øy av drømmer, øy av savn
Ikke Irlands grønne øy som du forlot
En øy av hunger, sorg og ve
Et land du aldri mer skal se
Men det landet tok du med deg da du dro.
De
stengte Ellis Island i 1943
Etter 17 millioner. Jeg kom dit for å se
Jeg sto på Ellis’ brygge, og det var en tidlig vår
Så bøyde jeg mitt hode taust – for unge Annie Moore
Isle
of Hope. Håpets havn
En øy av drømmer, øy av savn
Ikke Irlands grønne øy som du forlot
En øy av hunger, sorg og ve
Et land du aldri mer skal se
Annie Moore, med dine tårer og ditt mot
Men
det landet tok du med deg da du dro.

Ellis Island - Isle of Hope,
håpets havn.
|