|
|
Godt
over 1000 personer fikk med seg Grand Prix-showet fra Rådhusplassen
torsdag 22. juni. Regnet øste ned, men la ikke noen demper
av betydning på publikum som virkelig fikk den ønskekonserten
de kom for å høre. Konferansier Jostein Pedersen åpnet
"sendingen" med "Fångad av en
stormvind", Carolas vinnerlåt fra 1991. "De
lengste 3 minuttene i mitt liv" sa han ironisk etterpå.
Og så kom de på løpende bånd, Lotta Engberg, Queentastic,
Geir Rønning, Jorun Erdal, Kari Gjærum, Birgitte Einarsen...
Merete Trøan hadde til Grand Prix-fantastenes store
glede lagt inn det lille latterutbruddet hun fikk midt i
"Visjoner" under finalen i Malmø i 1992.
Hanne
Kroghs "Lykken er" var nok et av kveldens store høydepunkt.
I samme kjole og parasoll som under finalen i Dublin i 1971
ble hun hilst velkommen til stormende jubel. Hun benyttet
også denne Grand-Prix-mimre-anledningen til å for første
gang synge sangen "Mitt Liv" som hun og Rolf Løvland skrev for Kate Gulbrandsen i
1987.
Jostein Hasselgård - noe kortere på håret enn sist - sang
sin "I´m not afraid to move on".
Belgiske Kate Ryan hadde meldt avbud, men landssøster
Sandra Kim stilte sporty opp med sin "J´aime la
vie". Elisabeth Andreassen sang "I evighet"
og en svensk versjon av "You raise me up",
og hadde dessuten i hemmelighet fått med seg Jan Werner til
å synge "Duett". Et annet trekkplaster, Kikki
Danielsson, var innlagt på sykehus og kunne derfor ikke
delta sammen med Bettan & Lotta på "Vem e´ det du vil
ha".
Konserten
gikk mot avslutning, og da måtte det bare bli "La det
swinge". Hanne og Elisabeth hadde hentet paljettjakkene
sine fra glassmonteren på "Hard Rock Café" og
satte dermed et verdig punktum for årets "Eurovision
Memory Lane".
|
|
