Enda en høstvise

Så er høsten kommet til havlandet vårt. Enda en gang er en sommer forbi. Og hvilken sommer..!
Mørket synes enda dypere etter det skinnende lyset vi har badet i disse utrolige sommermånedene.

Høsten, en tid preget av både vemod og håp. Sammensatte følelser.
Det er sagt at melankoli er gleden over å være vemodig.
Og høsten er sannelig melankoliens årstid.

Samtidig kommer livet i gang på ny.
Skolene starter.
Gründerånden våkner.
Menneskene siger inn fra parker og badestrender, og båtene blir satt i vinteropplag.
På tide å produsere noe igjen!

Kanskje kreere noen nye tekster for eksempel?
Det er mitt håp for høsten.
Det gleder jeg meg til.

Hilsen fra Hanne