|
New York, 10. mars 2006
Mine
kjære venner!
Denne stemningsrapporten kommer fra New York – fra
hotellrommet mitt 48 etasjer over bakken. Så her sitter jeg
og skriver nesten oppe i himmelen.
Mellom skyskrapertakene kan jeg se ned på Broadway og Times
Square. Ser jeg andre veien, får jeg akkurat et glimt av
legendariske Radio City Music Hall.
Det er for lenge siden jeg har gitt lyd fra meg.
Enda en takk for alle vakre hilsener jeg fikk til bursdagen
min. Det varmet virkelig - og ga meg ny energi. Jeg følte
meg omsluttet av kjærlighet.
Siden da har dagene løpt forbi. Selv om det kanskje er et
feil bilde denne vinteren. Det har jammen ikke vært lett å
løpe i en nedsnødd hovedstad..! Ingen dag har kunnet påbegynnes
uten å måke vei til garasjen først, og bilkjøring i Oslo
har vært en risikosport.
Jeg har mange konserter om dagene, men de fleste har
dessverre vært interne arrangement.
Det var heldigvis ikke tilfellet ved hyllesten av Jan Groth
i Fredrikstad 25.februar! Jan lanserte sin nye cd ”Bridges
or Walls”, og City Scene var fylt av et jublende publikum.
For en mann! For en stemme! For en energi! For et smykke av
sangperler han har gitt oss nå! Dere må bare høre "Too
Easy To Say I Love You"!
Jeg var stolt av å være én av koristene for Jan da
jammingen på scenen virkelig tok av utover kvelden. Sammen
med meg i koret var også blant annet Åge "Glam"
Sten og Jans sønn, Jonas. To andre flotte gutter og flotte
sangere.
Februar ble en måned i vennskapets tegn. Før Jans fest
rakk Elisabeth og jeg å ta en deilig vinterferie sammen på
Island.
For å feire sitt 20 års jubileum i Melodi Grand Prix,
inviterte nemlig islandsk TV Bobbysocks til å være gjester
under årets nasjonale finale. Vi solgte en haug med plater
der i sin tid (etter islandsk målestokk), og vi har alltid
hatt lyst til å reise tilbake.
Selv om vi har hyppig sms-kontakt, sees vi altfor sjelden, så
Bettan og jeg satte av tid til å ta med de tre småjentene
våre på tur. Først ble Amalie og Anna med på ”La det
swinge” i TV-showet (som i Spektrum 2005), og deretter kjørte
vi ren turistløype på Sagaøya i nesten en uke; Den blå
lagune, Gullfoss, Geysir… Jeg kjøpte en bok om Islands
historie og oppnevnte meg selv til guide.
Island er verdt et besøk, folkens! Ikke minst pga de
usedvanlig sosiale innbyggerne.
Men nå er jeg altså i min yndlingsby; ”the city that
doesn’t sleep”, og jeg prøver å sove minst mulig selv
også. Må nyte hvert minutt.
Sett av 5. og 6.oktober denne høsten. Da er det store
muligheter for at Peer Gynt skal besøke Central Park! Det
er derfor jeg er i verdensmetropolen akkurat nå, for å
hjelpe til at det skjer.
Etter spennende møter denne uken, er jeg mer optimistisk
enn noensinne, og ingenting skal kunne holde meg borte fra
New York i oktober. Å se Svein Sturla Hungnes, gærne Mari
Maurstad og resten av skuespillerne fra Gålå innta hjertet
av storbyen med tablåer fra Gudbrandsdalen - mens American
Symphony Orchestra spiller Griegs vakre musikk - vil gjøre
oss stolte av å være norske.
Følg med på utviklingen – og kryss fingrene!
I dag er det fredag.
Arbeidet er gjort, og resten av gruppen fra Peer Gynt AS har
reist tilbake til Norge.
Hanne er alene i The Big Apple!
Kan ikke bli her og skrive mer……
Skal hilse New York fra dere!
Varm hilsen fra Hanne
|
