|
På
sensommeren 1984 satt Hanne ved et bord på Holmenkollen
Park Hotell og presenterte planer som hadde tumlet rundt i
hodet hennes i det siste halvåret. På den andre siden av
bordet satt en elegant svensk jente, kledd i beige med en
snerten liten stresskoffert i fanget. Hanne hadde funnet
jenta hun så lenge hadde lett etter, og livlige Elisabeth
”Bettan” Andreasson tente på alle plugger, Bobbysocks
ble født!
Hanne hadde da allerede solgt mange hundre tusen solo-plater,
og alt var trygt og godt – litt for trygt og godt, syntes
Hanne selv. Hun følte at karrieren var i ferd med å bli en
endeløs rekke repetisjonsøvelser. Alt gikk så lett og
greit, men utfordringene manglet. Bobbysocks var tingen. En
fartsfylt gruppe bestående av to etablerte artister som
var ute etter å ha det gøy! Gjett om det ble gøy?
Hanne og Elisabeth passet så godt sammen at selv vibratoen
på stemmene svingte likt. Platedirektøren Sven Hauge,
mannen bak Monroes, tente med sin uskuelige optimisme. Også
han ville være med på galskapen. Den fra før så herlig
gale Lars Kilevold var med som produsent. Sørlendingen Rolf
Løvland skrev sanger. Og hele gjengen dro dypt inn i de
svenske skoger, og spilte inn den første Bobbysocks-platen
i en forlatt, gammel skole-bygning med det klingende navnet
”Silence Studio”. Det ble ikke særlig ”silent” Det
swingte så taksteinene skvatt og bjørkene suste. En strøm
av Skandinavias fremste musikere ankom stedet, og dukket ut
av skogen smilehull – alle som en.
Et tidlig pressefoto av
Bobbysocks-jentene. Hanne med de
etterhvert uunnværlige "persienne-solbrillene"
som duoen
brukte på sommerturnéen i 1985
NRK-produsenten
Odd Arvid Strømstad var den første utenfra som tente på
den nye gruppen. Lenge før de var oppdaget av publikum, gav
han gruppen sjansen midt i beste sendetid på lørdags-kvelden.
Det smalt direkte. Og fra da av sto Hanne og Elisabeth på
toppen av en swingende bølge som skulle skylle gjennom
Norge og Europa med både fart og tyngde.
Rolf
Løvland var spesialinvitert til å delta i den norske Grand
Prix-finalen i 1985, og skrev ”La det swinge” til
Bobbysocks. Jentene dro til London for å kjøpe rosa
paljetter. For Bobbysocks skulle være fest, fart, rosa og 50-talls-inspirert. Målsettingen var hele tiden å vinne
den internasjonale finalen som den første norske gruppe noensinne.
Det holdt på å gå galt allerede i den norske finalen.
Anita Skorgan gjorde en fantastisk jobb med den nydelige
sangen ”Karma”. Samtlige fire fagdommere holdt henne som
vinner. Dermed ble det en ulidelig spennende avstemning i
folkejuryene. Først da den aller siste juryen hadde avgitt
sine stemmer, var Bobbysocks foran. Seieren var svært
knepen. Den engelske fagdommeren Ronny Hazelhurst ble spurt
om han trodde Norge ville ha noen sjanser i den
internasjonale finalen: ”I´m afraid not”, sa han og
reiste hjem til England.
DEN
INTERNASJONALE GRAND PRIX-FINALEN
Alvorlige tyske musikkjournalister balanserte, lett
hoderystende, hamburgere i den ene hånden og milk-shake i
den andre. Bobbysocks hadde pressekonferanse på McDonalds i
Gøteborg. Hanne hadde kommet opp med en god idé. Hun mente
at kanapeer og mottakelsesrom på hotell var feil omgivelser
for Bobbysocks. Dermed stuet man sammen 250 pressefolk i den
lille hamburgerbaren. Ingen turde å utebli. Dertil hadde de
to jentene syntes altfor godt i sin rosa lakkerte Ford
Cabriolet. 17 strøk med lakk hadde folkene på
Ford-verkstedet brukt før de var fornøyd. Da fantes det
ikke en eneste bil i verden som kunne forveksles.
Reklamekunstneren Kjell Witberg, som hadde laget alle
plakater og cover, besørget prangende logos på hver side
av bilen. For i Gøteborg skulle ingen være i tvil om hvem
Bobbysocks var! Humoren i hamburgerbaren gikk rett hjem.
Utenlandspressen
skrev begeistret om det friske pustet fra Norge. Bobbysocks
var med ett i favorittsjiktet. Sven Hauge hadde gjort en god
jobb, og fått utgitt ”La det swinge” på alle de store
europeiske markedene. Tre dager før den store finalen, kom
beskjeden om at Bobbysocks allerede hadde solgt 70.000
singler i Tyskland. Jubelen sto i taket, og alle begynte
virkelig å tro at det umulige likevel var mulig. Norge
kunne vinne Grand Prix! Stemningen var på kokepunktet.
Dirigent Terje Fjærn fulgte sin indre temperaturmåler, og
telte opp ”La det swinge” atskillig fortere enn den
noengang var spilt før. En vurdering han skal takkes for i
all evighet. For det swingte og swingte og swingte – helt
til Hanne og Elisabeth foretok det avsluttende intervjuet
med Dagbladet og Aftenposten inne på et herretoalett klokken fem om
morgenen. Inntil da hadde
tiden etter seieren vært hardt arbeid. Men da de ble
fortalt at over 30.000 mennesker feiret på Karl Johan i
Oslo, fikk også Hanne og Elisabeth den store seiersfølelsen.
Da var det to lykkelige jenter som kunne stupe til sengs som
Norges første Grand Prix-vinner. En eller annen hadde i et
radiointervju sagt at Bobbysocks ville komme til Svinesund
klokken 13.00 dagen etter. Aller helst ville de sove ut, men
en avtale var en avtale. Skjønt ingen visste egentlig hvem
man hadde avtale med. Det fikk Hanne og Elisabeth først
vite da de kom til grensen, bare noen minutter på overtid.
Hele den norske siden var svart av tusener av mennesker.
Alle var kledd i sin fineste stas og viftet med flagg og
plakater. Snakk om gledelig overraskelse! En stor
politieskorte fulgte dem fra grensen til Oslo, og langs hele
veien sto bunadskledde folk for å få et glimt av
Bobbysocks. VG hadde invitert til seiersfest på Grand
Hotell. Der ventet 15.000 mennesker, og satte full fart på
en fest som skulle vare i nesten fire år.
Jubelturnéen
i Norge satte 34 publikumsrekorder og nærmere 50.000
mennesker møtte frem i Nygårdsparken i Bergen. Turen gikk
til hele Europa, Singapore, Moskva, Australia og USA.
Jentene turnerte i 16 forskjellige land, solgte flere
millioner plater og var nummer én på hitlistene i åtte
forskjellig land.
Bobbysocks på turné bak
jernteppet,
her sammen med den russiske storstjernen
Alla Pugatjova. Foto: Oddvar W. Jensen, Se og Hør
Etter
en hektisk høst i 1985 gikk Bobbysocks i studio igjen for
å finne oppfølgeren til ”La det swinge” - melodien som
skulle overbevise alle skeptikere om at gruppen hadde mer å
by på. Og da ”Waiting for the morning” ble presentert
under Spellemannpris-showet i januar 1986, feiet de all tvil
til side. Den gikk rett til topps på singel-listen, og
sendte jentene på ny runde i Europa. LP-platen med samme
navn kom senere samme vår, og solgte til platina (100.000).
Ingenting var umulig. Som regjerende Grand Prix-vinnere ble
de invitert til Englands nasjonale Grand Prix-finale. Men da
produsentene fikk høre ”Waiting…” ble den strøket
fra pausenummeret. De fryktet at juryene ville komme til å
stemme på Bobbysocks i stedet for de konkurrerende engelske låtene…
I
mai overrakte Hanne og Elisabeth Eurovisions-tronen til
belgiske Sandra Kim, men hadde rikelig med etterspørsler
fra hele verden. Samtidig begynte de å lete etter nytt materiale til
neste Bobbysocks-LP. Hanne hadde tidligere fått kontakt med
a-ha-manager Terry Slater og han satte jentene i forbindelse
med en del kjente låtskrivere i USA. Superprodusent Bill Maxwell
kjente Hanne fra tidligere, og jentene dro til
California. I løpet av tre måneder var ”Walkin´ on
air” innspilt. Den ble sluppet på sensommeren 1987 og
solgte til gull (50.000) på fire dager! En hektisk
promotion-runde fulgte rundt i Skandinavia, før Bobbysocks
dro tilbake til Statene for nye oppdrag. Et lørdagsunderholdnings-program
ble spilt inn og vist på TV i april 1988. Dette markerte
også slutten på et fantastisk popeventyr, og en av norsk
plateproduksjons største suksesser gjennom tidene.
Hanne og
Elisabeth gikk tilbake til sine respektive solo-karrierer.
Etter flere år med bl.a. musikal-musikk og samarbeid med
Lotta Engberg og Kikki Danielsson i ”Kikki, Bettan og
Lotta” har Elisabeth nå funnet tilbake til
country-musikken. Hanne er levende opptatt av å fortelle historier, bl.a. om den norske kystkulturen, noe hun
viste med sin CD og den like aktuelle konserten
”Vestavind”, som hun stadig turnerer med. Hun
er en mye brukt foredragsholder for næringslivet og er en
av grunnleggerne for de årlige ”Sunniva-festspela” på
Selje. I tillegg reiser hun landet rundt hver desember med
sin juleturné.
Men av og til børster de støv av sin gamle
venn ”Bobbysocks” og lar det swinge igjen!
(c) www.hannekrogh.com
|
-BIOGRAFI
