|
"Kan du ikke spille inn
Høstvise?"
Etter at Hanne hadde gitt ut sin første LP i 1978, fortsatte hun i jobben som
script i NRK, og hadde nok ingen konkrete planer på å
satse mer på sangen enn at det skulle være på hobbybasis.
-
Jeg har litt lyst til å danne min egen gruppe og reise rundt
i helgen for å synge litt”, fortalte hun til VG i 1978. -
Men det blir ikke snakk om noen profesjonell karriere med
sang som eneste levebrød.
HØSTVISE
Så skjedde det noe. Hannes produsent
Ole Vidar Lien tok kontakt og lurte på om hun ikke kunne
spille inn en norsk versjon av en sang han hadde kommet
over. Sangen var den finsk/svenske kjærlighetsballaden ”Höstvisa”,
skrevet av Mummitrollenes mor Tove Jansson med melodi av Erna
Tauro. Hanne laget selv den norske oversettelsen og
sang den inn i studio på bare ett ”take”.
Det vil si at
ikke noe av vokalen ble rettet på, det Hanne sang der og da,
ble også det platelytterne fikk høre.
”Høstvise” ble sendt ut som single i 1980, og ble
umiddelbart en suksess. Den gikk rett inn på Norsktoppen,
hvor den etter hvert la beslag på førsteplassen. Og i Ønskekonserten
var det den mest ønskede melodien det året.
Dermed var Hanne ”offisielt” tilbake som sanger, og
plateselskapet ønsket selvfølgelig mer fra henne. Hun fant
veien tilbake til studioet og spilte inn sin nye LP sammen
med Pete Knutsens orkester og med Ole Vidar Lien som
produsent. Platen ble sluppet på markedet i november 1980.
- I tre år har jeg gått hos verden skjønneste sangpedagog,
Rigmor Tarøy, for å ta igjen det jeg har tapt på ikke å
ha sunget på så mange år, sa Hanne til VG i 1980. - Jeg føler
at tiden er inne nå. Jeg er blitt eldre, med alt det innebærer,
og føler meg i stand til å ta på meg oppgaven. Den største
vanskeligheten har vært at jeg involverer meg nesten FOR
mye i det jeg holder på med. Det tar nemlig en masse tid,
og resultatet er at jeg bestandig er opptatt. Men jeg er
blitt mer bevisst, hvis jeg gjør noe nå, skal jeg kunne stå
for det og se folk i øynene.
ANNIE´S SONG
Låtmaterialet på den nye platen bestod av en del
coverversjoner av internasjonale hits som var veldig vanlig
i bransjen på den tiden, bl.a. ”Jeg er fri” (I will
survive) og ”Brent barn skyr ild” (When you walk in the
room). De norske tekstene stod Gunnar Jørstad og Asbjørn
”Asa” Krogtoft for. Hanne gjendiktet to tekster i
tillegg til "Høstvise". Det var ”Der løy jeg igjen” og
John Denvers vakre ”Annie´s song” som ble til ”Din
sang”.
-
Jeg husker at jeg jobbet mye med å finne norske bilder til
denne teksten, og ikke oversette ord for ord. Det hadde
vært unaturlig for nordmenn å synge "som en storm i en ørken”, forteller
Hanne i dag om linjen ”Like a storm in the desert – like
a sleepy blue ocean” som derfor ble til ”Som et rødmende lyngfjell
– som et søvnig blått skogstjern”.
Hanne tok også med ”Rosen” skrevet av Benny Borg, som er
en stor favoritt blant Hannes fans. ”Trubbel” av Olle
Adolphson med norsk tekst av André Bjerke var også Hannes
valg.
- Jeg fortsatte tradisjonen fra forrige LP med å ta med en
litt ”sær” melodi på platene mine, sier hun nå i
ettertid.
KJÆRE KRISTINE
Ole Vidar Lien hadde dessuten et nytt ess i ermen. Han hadde
hørt en italiensk melodi ”Tu sei l´unica donna per me”
som han mente måtte passe perfekt til Hanne. Med norsk
tekst av Asa Krogtoft ble ”Kjære Kristine” – sammen
med ”Høstvise” - platens mest populære spor både på
radio og blant publikum.
- Det var utrolig morsomt å oppleve at da jeg sang denne
for første gang på ca. 25 år under en utekonsert i Oslo i
2008, så kunne alle i publikum fortsatt teksten, ler Hanne.
Det finske forlaget til Tove Jansson var veldig stolte av
Hannes suksess med ”Høstvise” og Hanne husker at de i
flere år etterpå sendte henne mange sanger i håp om at hun
ville ta dem med på sitt repertoar.
Hanne fortsatte også å jobbe i NRK, og var med sine 24 år den
yngste scripten i statskanalen, en jobb hun stortrivdes med.
- Jeg håper selvsagt at det går bra og at jeg kan
kombinere begge delene, fortalte hun i 1980.
”Aldri har hun sunget så godt som nå, vi er ikke i tvil
om at Hanne Krogh vil la høre fra seg igjen” skrev
Hjemmet etter ”Nærbilde”.
De fikk helt rett…
|