|
Hilsen fra Hanne
Oslo, 22. oktober
2008
Jeg elsker høsten. Den kommer til oss hvert år som en gave
– også om vi ikke fortjener den. Som en ny mulighet,
tross alle våre feilsteg og sjansene vi valgte å ignorere.
Glassklar kommer den oss i møte: ”Jeg skal vaske deg
ren..”
-
Det har vært en spesiell høst for meg i år.
Egentlig skulle jeg ha vært på kulturhusturne med
forestillingen ”Vestavind”.
I tillegg var planene å utgi en ny cd i oktober.
To utrolig spennende prosjekter som jeg hadde sett frem til
lenge.
Men jeg valgte annerledes.
Og jeg tok det rette valget
J
”Skal vi danse” har vært en fabelaktig opplevelse. Enda
bedre enn mine venner har klart å formidle til meg. Både
Bettan og Steffen og Mari hadde glitter i øynene når de
beskrev parkett og dansetrinn, men… Deres begeistring nådde
ikke helt frem likevel. Jeg måtte oppleve det selv for å
forstå.
Hvor var den egentlige magien gjemt?
Vel var det morsomt å danse på tv hver fredag.
Vel var det gøy å fråtse i spektakulære kostymer.
Vel var det deilig å la Mette og Cårejånni omskape meg
via hår og sminke.
Vel var det hyggelig å få nye venner som delte den samme
opplevelsen.
Men den virkelige store opplevelsen var selve dansen. Tenk å
kunne få danse fire timer hver dag – i ukevis! – med
verdens beste dansepartner. Høres det ikke ut som et
eventyr?
Det var et eventyr!
Dessuten lærte jeg uendelig mye av å få formidle følelser
uten ord, gjennom et fysisk uttrykk.
Jeg kunne ikke ha ønsket meg en bedre pedagog enn Asmund.
Han la listen høyt, men ble aldri sint eller irritert. I
stedet fikk han krampelatter når jeg var på mitt mest håpløse,
og det var nok like effektivt.
Det var ikke noe morsomt å måtte forlate denne gleden! Men
da jeg våknet opp av leirskole-tilværelsen etter et par
dager i frihet, forsto jeg at det var på høy tid. Jeg
ville aldri ha blitt ferdig med alle forberedelsene før
juleturné hvis jeg skulle ha fortsatt å bo i en
danseboble. Jeg ga meg selv én dag fri – og så var det
bare å sette i gang med jobb igjen.
Heldigvis måtte jeg ha noen møter i New York uken etter
– i forbindelse med en liten turné jeg er bedt om å ha på
vestkysten av USA i februar.
New York hjelper mot alle sorger.
Dessuten fikk jeg danse cha cha på Manhattan…
Nå er det en fryd å se at de andre nye danserne blir bedre
og bedre hver uke. Og Asmund har lovet å lære meg tango og
quickstep.
I tillegg er jeg i mitt livs form. Tenk hvor mye jeg har
trent..!
Hurra J
--
Nå
skal jeg i møte med Stein Austrud og Torstein Sødal
– og ta de siste valgene for årets kirkekonsert. Det blir
spennende å høre tankene og idéene de har.
Jeg håper også å få høre en første smakebit av
Torsteins nylig innspilte album.
Det er et stort privilegium å få reise en måned hvert år
med noen av de beste musikerne vi har i Norge. Å lytte til
Stein, Tarjei og Torstein, deres kunst - kveld etter kveld,
fyller meg med en inderlig glede.
I tillegg venter nye og gamle korvenner i hver eneste kirke
vi kommer til.
Takknemlighet.
Varme hilsener fra Hanne
Ps. Vi sees i november/desember
J
|
