Palma de Mallorca, 5. oktober 2007
Etter at jeg
hadde skrevet til hjemmesiden min, gikk Amalie og jeg en tur
til den vakre katedralen her i Palma de Mallorca.
Da vi kom ut fra kirken, var det plutselig blitt helt mørkt,
og lyn flerret himmelen. Skummelt, egentlig.
Vi bestemte oss likevel for å spasere langs strandpromenaden
hjem. Etter noen få minutter spurte jeg Amalie om vi skulle gå
inn på en restaurant - "for jeg tror det kommer en
storm..."
Men - nei - vi fortsatte videre...
I løpet av sekunder kom orkanen feiende over oss! Rett inn
fra havet.
Jeg tviholdt på 14-åringen og prøvde å finne ly bak en
busk - mens store trær knakk som fyrstikker på alle kanter.
Kaféstoler og annet løsøre virvlet rundt oss.
Plutselig var middelhavsbyen i total unntakstilstand! All
trafikken stoppet opp. Gatene flommet over. Vi vasset til knærne
i kloakkvann. Ingen busser eller taxier ville stoppe og slippe
klissvåte mennesker innenfor dørene...
I avisene i dag bruker de flere sider på å beskrive
ettervirkningene av tornadoen som overfalt øya i 110 km i
timen. "Apocalypsis en veinte minutos!"
Vel - vi overlevde.
Den siste strekningen før vi endelig nådde hjem til
hotellet, og etter at vinden hadde løyet, hadde vi det
faktisk ganske morsomt.
Ikke minst var det artig å se ansiktsuttrykkene på dem som så
oss gjennom vinduene sine. De lo høyt av disse klissvåte
turistene som trasket forbi. Ikke en millimeter på kroppene våre
var tørre...
Men - en gang underholdningsartist, alltid
underholdningsartist. Hva byr man ikke på for å gi mennesker
en god latter...?
Palma
de Mallorca, 4. oktober 2007
Kjære venner!
Når jeg ser tilbake på hilsener jeg har skrevet på denne
siden, forstår jeg at jeg alltid tenker på dere når jeg har
fri :)
Denne uken befinner jeg meg ved Middelhavet - på høstferie.
Hadde opprinnelig tenkt å reise til min favorittby, New York,
men lengselen etter solvitaminer ble for sterk.
Det behovet ble vel ikke helt dekket denne sommeren... (Men -
hurra - så mange bøker jeg fikk lest!)
I hvert fall trenger jeg å fylle lagrene nå, for en hektisk
vinter er på vei.
Om bare en drøy måned starter alle førjulskonsertene.
Årets glede.
Vi skal ha den første konserten i Salangen i Troms, og med
god grunn begynner vi der. En flott og funksjonell kirke. Gode
(og sjarmerende) kor. Spennende lokale gjesteartister. En
kunnskapsrik, entusiastisk ildsjel; Harold Jensen.
Og dét at det nettopp er i Nord-Norge - denne fascinerende
landsdelen. Med et magisk lys - selv midt i mørketiden - og
direkte, ærlige folk.
Må fortelle mer en gang om hvordan jeg opplever å være på
turné landet rundt. Det er et privilegium.
Men altså, nå er jeg her ved Middelhavet. Prøver å finne
den rette kombinasjonen av kulturpåfyll og ren latskap...
De salte bølgene er som selters.
Det er deilig å flyte på ryggen og se rett opp i en høy blå
himmel - når man egentlig trodde sommeren var forbi for denne
gang...
Jeg ligger her og kjenner lukten av salt - og smiler av glede
over at jeg snart har skrevet ferdig forestillingen min. Den
jeg skal reise ut med på nyåret. Oj, som jeg ser frem til
det...!
Ta
vare på dere selv! Og hverandre!
Varme hilsener fra Hanne
|
