- De siste åra har jeg fått så mange impulser at det nesten ble en form for narkotika. Jeg trengte tid til å gire ned og kjenne etter hva jeg ville, sa Hanne til Dagbladet en måned før platen ”Hanne” ble lansert. Det hun savnet mest mens hun reiste rundt med Bobbysocks var å synge på norsk.
– Dette skulle være en plate med norsk bakgrunn, og da er det viktig å bruke språket. Dessuten ville jeg bryne meg litt, og det var spennende å ikke se målet helt klart fra starten. At hun valgte Iversen og Eidsvåg til platas produsenter var ikke tilfeldig.

Pause i Rainbow platestudio. Bjørn Eidsvåg, Hanne,
den legendariske tekniker Jan Erik Kongshaug
og Håkon Iversen

- Bjørn er verdensmester i å skrive norske tekster, og Håkon er vel den her i landet som har lykkes best i å holde skjult hva han kan. Jeg ville bare ha de to, og vi har sittet i kjelleren og jobbet i langt tid.

Selv om produsentene bidro til mye tekstskriving, var også Hanne ansvarlig for flere av tekstene.
– Man trenger nok litt tid å på å kunne synge så personlig om seg selv, noe jeg gjør på den nye platen. Tekstene har en helhet som sier noe om hvilke grunnverdier jeg leter etter, sa Hanne.

Fra Spellemannsprisen i 1989.

Første melodi som ble presentert for publikum var ”Liten pike leser ansikt”. I Spellemanns-showet som gikk på luften i februar 1989 fikk folket møte den ”nye” Hanne.
I et intervju med VG fortalte hun:
- Jeg skal synge en låt som er så naken og sårbar, med en alvorlig tekst. Ingen mulighet til å gjemme seg bak show og fart.
Egentlig var planen å synge ”Det er tent et lys”, men NRK mente at det show-messig ville bli for likt ”Waiting for the morning” som Bobbysocks sang to år tidligere i samme program, og valget falt da på ”Liten pike…”

Når Hanne skulle beskrive den nye platen sa hun:
- Den er blitt lavmælt, åpen og naken. Personlig. Det er faktisk først nå jeg føler meg trygg nok til å utlevere meg selv i så stor grad som jeg har gjort denne gangen. Selv om jeg føler det som en debut hver gang jeg gir ut en plate, må jeg innrømme at usikkerheten pirrer litt mer enn det pleier. Utgangspunktet mitt har vært å lage en LP jeg selv liker. Og jeg tror jeg liker denne, sa Hanne til VG.

”Hanne” solgte meget godt, og etter en tid fikk hun overrakt sølv-plate for 25.000 solgte. Dette var også hennes første solo-innspilling som kom samtidig på MC/LP og CD. Den er blitt et ettertraktet samler-objekt hos fansen, ikke minst fordi den inneholder en ekstra låt ”Jeg vil danse”.

I kjølvannet av denne innspillingen ønsket TV-produsent Stein Roger Bull å lage et eget TV-show med Hanne. Dette er i og for seg en ”grei” sak for en artist, problemet var bare at hele programmet skulle taes opp med ett kamera – mot 3 til 4 kameraer som er vanlig - fra start til slutt. Dermed utelukket han alle muligheter for omtak og klipping om noe skulle gå galt underveis, og alle snakke- og sangtekster måtte sitte på rams.
– Din drøm, mitt mareritt, sa Hanne til Bull før de satte i gang. Men alt gikk som det skulle, og lørdag 16. september ble det timeslange programmet ”Kroghshow” sendt på NRK.

Reklameplakater for den nye platen.

Når Hanne ser tilbake på denne plateutgivelsen sier hun:
- Det var en utrolig viktig LP for meg å lage. Jeg kan kanskje si at det var en plate jeg laget nesten bare til meg selv. Materialet på platene mine er mitt verktøy som jeg bruker på scenen. Man kan vel si at ”Hanne” var finmekanikken i motsetning til for eksempel ”Ta meg til havet” som var mer ”hammer og slegge”.