Svaret lå på andre siden av Atlanteren. Tidlig på sommeren i 1987 pakket Hanne og Elisabeth koffertene og satte seg på flyet til popmusikkens Mekka, Los Angeles.

Et flyktig møte med gospel-produsenten Bill Maxwell fra funkgruppen ”Koinonia” og en liste med kontaktpersoner fra a-ha-manager Terry Slater hadde vært nok til at bobbysokkene tok sjansen og reiste. Med seg hadde de noen norske melodier bl.a. signert Rolf Løvland og Tom Pettersen, men satset også på å benytte seg av låtmateriale fra Amerika.

- Det skal bli deilig å jobbe med folk som ikke forbinder oss med noe spesielt, som kan se materialet vårt med nye øyne, fortalte Hanne til Dagbladet rett før avreise. 
- Jeg tror ikke vi nødvendigvis lager en bedre plate i USA enn i Norge, men utgangspunktet for Bobbysocks har alltid vært å ha det moro, og det tror jeg dette skal bli. Dette er den niende LP-en jeg lager, og da trengs det litt motivering.

Tre måneder tilbrakte de i Los Angeles, sammen med kremen av kjente popmusikere. Synth-fantomet Rhett Lawrence var med, i tilllegg til det kjente koret til gospel-kongen Andrea Crouch som nettopp var ferdig med Michael Jacksons innspilling ”Bad”. I bagasjen fra Norge hadde de med seg Lars Kilevold, som bl.a. sto for den spektakulære åpningen av sangen ”Daddy´s Coming Home”.

 
Bursdagsfeiring i studio. Elisabeth vartet
opp med kake til Hanne og Lars Kilevold

En av musikerne på platen dukket opp i studio tidlig i prosessen, og hadde en litt ovenfra-og-ned holdning til de norske jentene. Han skjønte ikke helt hvorfor Bill Maxwell ville bruke tid på en for han helt ukjent popgruppe fra lille Norge. Så dro han av gårde til daværende Sovjetunionen for å opptre på konserter. Da han kom tilbake noen uker senere, hadde holdningen hans endret seg totalt. Tilfeldigvis hadde han gått inn på en platebutikk i Moskva, og oppdaget til sin forfjamselse at det var svære plakater over hele butikken av, nettopp Bobbysocks! 
- Do you know girls, that you are superstars over there?

For første gang på en Bobbysocks-LP bidro Hanne med tekstskriving på det som skulle bli første singel fra albumet, ”If I Fall”, mens Elisabeth stod for kor-arrangementene sammmen med Maxwell.
- En tekst må være slik at vi kan synge den og se folk i øynene. Vi har ikke noe politisk budskap å komme med, men ønsker å synge om hendelser, tanker og følelser som folk kan kjenne seg igjen i, helst noe positivt, fortalte Hanne ved lanseringen av albumet.

Første singen fra plata
ble "If I Fall"

En annen av låtene ”Don´t Leave Me Here Without You”, holdt nesten på å ikke få bli med på platen. Komponist Leif Larsson hadde først tilbudt den til Bobbysocks, men så hadde Jennifer Rush (”The Power Of Love”), fått høre den, og ga seg ikke før hun fikk den. Men det varte og rakk uten at Rush begynte på sin nye plate. Da så Hanne og Bettan sitt snitt til å ”kapre” tilbake den vakre balladen, som også ble gitt ut som single i Sverige.

Hanne fikk også oppleve en mørkere side ved Los Angeles. Elisabeth hadde reist videre til Nashville, og Hanne skulle være noen dager til. En kveld hun var ute og kjørte bil alene, stoppet hun for å fylle drivstoff på en bensinstasjon. Mens hun stod ved bensinpumpen, ble hun oppmerksom på en mann som iakttok henne fra en bil. Hun betalte og kjørte av gårde, men oppdaget i bakspeilet at mannen la seg på hjul etter henne. Hanne kjørte videre - flere mil, men klarte ikke å riste han av seg. Her måtte det handles. I beste Detektime-stil vrengte hun bilen rundt, over i andre kjøreretningen og ga full gass! Da ga forfølgeren opp.

I Norge ble ”Walkin´ On Air” mottatt med stor begeistring. På bare fire dager solgte de 50.000 eksemplarer og fikk utdelt gullplate  

Full fart for Bobbysocks ved lanseringen av
"Walkin´ On Air". I VGs spalte "Min dag"
fortalte Hanne om de nærmeste planene.

Både Hanne og Elisabeth ble skikkelig USA-frelste etter oppholdet. Til ukebladet NÅ fortalte Elisabeth at hun ikke bare utviklet seg musikalsk, men like mye menneskelig. Spesielt var hun facinert av måten kristendommen ble praktisert på, og oppsøkte kirken hver søndag. Både hun og Hanne opptrådte dessuten for menigheten med en av Evert Taubes melodier.
- L.A. var helt topp, det var deilig å kunne være ukjente. Vi kunne konsentrere oss helt og fullt om plateinnspillingen, fortalte de.

Produsent Bill Maxwell var viktig for Bobbysocks.
- Bill lærte meg at de amerikanske musikerne våger å ikke spille perfekt hele tida. Jeg lærte å la musikken leve selv. Vi var som en stor vennegjeng. Det viktigste for oss er å ha det gøy og å få være med å bestemme litt, sa Hanne til Dagbladet.

I NRKs ungdomsprogram "TopPop"
presenterte Bobbysocks "If I Fall"
for første gang på TV.

Etter en promotionrunde i Skandinavia, dro Elisabeth og Hanne tilbake til LA. Denne gangen for å spille inn et underholdningsprogram for NRK, der de møtte utvandrede skandinaver i byen ved enden av regnbuen.

I ettertid sier Hanne at det var nesten som om Bobbysocks ved denne innspillingen hadde begynt å leve sitt eget liv. Grunnidéen bak duoen - som var å la seg inspirere av musikken og galskapen fra 50- og 60-tallet - var nesten borte. Derfor er hun veldig glad for at hun fikk presset inn én låt fra denne perioden på albumet, ”More Than I Can Say”, som også er en av hennes favoritter fra ”Walkin´ On Air”.

Hanne og Elisabeth foran ett av platestudioene der
"Walkin´ On Air" ble innspilt sommeren 1987.


Lunchpause for bl.a. Hanne og Lars Kilevold


Elisabeth sammen med to av korjentene.


Elisabeth, Hanne og koret under
innspillingen av "More Than I Can Say"


Lars Kilevold, Hanne og produsent Bill Maxwell 
diskuterer foran mixepulten.


Et av mange avisintervju ved
lanseringen av "Walkin´ On Air"

Annonse fra VG ved lanseringen av albumet.


"Tre fantantastiske måneder" sier Hanne
om Amerika-oppholdet i 1987.