Hanne Krogh satt hjemme i romjulen på begynnelsen av 80-tallet og bestemte seg for å bruke noen av fridagene til å være kreativt. Gruppen skulle bestå av to jenter som i utgangspunktet var soloartister, og som skulle ha det moro med lekenheten fra 40- og 50-tallsmusikken i 80-åras  røffere musikkbilde.

LANZAROTE
Da Hanne ett år senere så tilbake på platekarrieren, konstaterte hun at hun hadde gitt ut ikke mindre enn fem plater de siste to årene, og selv om hun var Norges mestselgende kvinnelige plateartist hadde hun nå lyst å gjøre noe helt annet en stund. Under en ferietur på Lanzarote møtte hun platedirektøren Sven Hauge i Bahama Records og han ytret ønske om å lage en barneplate med henne. ”Nei, sa Hanne – dette er det vi skal gjøre”. Så fortalte hun Hauge om Bobbysocks-idéen, og han tente øyeblikkelig på prosjektet og foreslo at de også burde ta med låter fra The Andrews Sisters´ repertoar.

På musikk-konkurransen Knokke-Cup i Belga, hadde Hanne truffet Elisabeth Andreasson som sang for Sverige. Hanne erindret nå møtet med den gærne svensk-norske jenta og inviterte henne over til Oslo for å høre om hun ville være med på galskapen. Elisabeth, som var i full gang med å bygge opp solokarrieren sin etter kjempesuksessen i duoen Chips, ble i fyr og flamme. Hun hadde lenge ønsket å komme inn på det norske markedet, og takket ja på flekken til det rosa prosjektet. Startskuddet kunne gå!

MIDNIGHT ROCKS
Hanne og Bettan valgte sammen ut 50-talls-sangene de ville lage coverversjoner av, mens Hanne tok kontakt med norske låtskrivere med tanke på nyskrevet materiale. Kristiansanderen Rolf Løvland hadde Hanne jobbet med tidligere, og hun tenkte at han måtte passe perfekt for å skrive popsanger for den nye gruppen. 
Hun ringte også til Lava-bassisten Rolf Graf og fortalte at hun var ute etter en låt med mye 50-talls blås som skulle være sånn og sånn. 

Og visst leverte de, Løvland skrev tre låter – ”I Don´t Wanna Break My Heart”, ”Radio” og ”Little By Little” og fra Graf fikk Hanne ønskelåten akkurat slik hun ville ha den i ”Midnight Rocks” i tillegg til den vakre balladen ”Adios”.

Tiden var inne for å gå i studio. Bahama Records hadde brukt Silence Studio i Koppom i Sverige ved innspillingen av The Monroes´ debutplate, og så ingen grunn til å forandre suksess-formelen for sitt neste prosjekt. Sven Hauge valgte 24-åringe Lars Kilevold til å produsere platen, og bestilte de beste musikerne Norge og Sverige kunne frembringe: Gruppen Lava på komp, blåserekka "Horny Horns" og Kilevold på keyboards.

FØRSTE INNSPILLING
Én ting hadde Hanne og Elisabeth glemt, nemlig å synge sammen. Ingen visste faktisk hvordan stemmene ville låte på tape. Men det fikk de svar på da de en varm sommerkveld i 1984 tok på seg høretelefonene og startet første innspilling med Andrews Sisters-låten ”Don´t Bring Lulu”.
- Vi sang de første linjene på verset, før vi begge to stoppet opp og så på hverandre og sprakk ut i gledeslatter, forteller Hanne.
- Stemmene våre var som skapt for hverandre, det ble sagt at det var som om vi pustet i takt.  

- Målet er en best mulig produksjon, som i første rekke skal utgis i Norge og Sverige. Men selvfølgelig har også vi drømmen om å bli størst, bli stjerner, ikke minst med tanke på alle de muligheter som da åpner seg, fortalte Hanne og Elisabeth til VG i 1984. De skulle bare ant hva som skulle skje året etter…

PLATECOVERET
Hannes mann, Trygve Sundbø, jobbet denne tiden for Coca Cola, og hadde merket seg navnet på mannen som laget reklamekampanjene for leskedrikk-
produsenten. Han mente at Kjell Witberg ville være rett mann til å utforme coveret til Bobbysocks´ debutplate. De trengte en logo, samt en bakgrunnstegning som skulle gjenspeile at musikken var amerikansk-inspirert.  

Jentene gikk i fotostudio sammen med VG-fotograf Bjørn Aslaksen, og sendte bildene over til Witberg. Han laget først den særdeles lett gjenkjennelige logoen – som med 3D-effekten lignet på rosa sukkertøy. Deretter kom han opp med tegningen fra Times Square i New York hvor han på en genial måte hadde plassert sangtitlene som forskjellige reklameskilt i bakgrunnen.

BOBBYSOCKS-KLÆR
- Imagen er viktig. Det skal være nostalgisk, det skal være rosa og det skal swinge. En egen sydame er engasjert til å sy Bobbysocks-klær. Med mye sort, hvitt og selvfølgelig rosa, fortalte jentene i et intervju med Se & Hør på høsten i 84.

- Vi tar en gammel tid og gjør moderne igjen. Mye swing-låter, men også helt ny musikk. En Norges-turné neste år planlegges. Så får vi se. Hvis det går bra, så vil vi selvfølgelig prøve på å slå gjenom i Europa. Men vi gjør dette først og fremst fordi vi har det gøy sammen.

"THE BOOGLIE WOOGLIE PIGGY" I LAS VEGAS
Første singel fra Bobbysocks i Norge og Sverige ble ”I Don´t Wanna Break My Heart”, utgitt på – selvfølgelig – rosa vinyl med ”The Booglie Wooglie Piggy” som B-side. "Piggy" ble ettterhvert også en signaturlåt for jentene - gjerne i a`capella-versjon.

En morsom historie med sistnevnte låt skjedde foran VM-kampen i boksing mellom Steffen Tangstad og Spinks i Las Vegas i 1986. Bobbysocks var her invitert til å synge ”Ja vi elsker” før kampen, som skulle skje på Elvis´ tidligere faste hotell ”The Hilton”. Jentene ytret ønske om en liten lydprøve, noe hotellsjefen Doug - en koloss av en fyr som alle ansatte var livredde for - hadde liten forståelse for. Etter mye om og men fikk de mast seg til å teste mikrofonene. Så, mens Doug og hans undersåtter gjorde salen klar for kampen, tok jentene ordet og fortalte at de ville synge en sang spesielt tilegnet sjefen Doug.

Og så begynte de: ”This little piggy went to marked, this little piggy stayed home…”

Hanne forteller: - Det ble helt stille i salen, stolbærerne holdt pusten for ikke å briste ut i latter, mens Doug ble knallrød av raseri. Men rett før han nådde kokepunktet, sprakk også han ut i latter og applauderte jentene. Det hele endte med at han sørget for å skaffe jentene de beste plassene under kampen, samt gratisbilletter til det de ville se av show i Las Vegas.  

 Bobbysocks TV-debuterte i programmet "Kanal 1"

KANAL 1
Bobbysocks´ TV-debut skjedde 12. oktober 1984 i Ivar Dyrhaug og Steinar Ofsdals populære ”Kanal 1”. Med ”Don´t Bring Lulu”, ”Midnight Rocks” og ikke minst ”Radio” fikk jentene vist TV-seerne bredden på LP-platen. 3. november var Bobbysocks gjester i Frokost-TV hvor de sang ”Little By Little” og ”I Don´t Wanna Break My Heart”, og 2. desember stilte de opp under en stor artist-galla i Oslo Konserthus.

På et par måneder solgte debutplaten 25.000 eksemplarer i Norge. Så, etter et besøk i NRKs underholdingsprogram "Lørdagsbilaget" 23. februar med "Radio" og "Adios" vendte jentene nå blikket mot utlandet.

For å lansere Bobbysocks på det europeiske platemarkedet, dro Sven Hauge fra Bahama Records til musikkbransjens store festival i Midem i Frankrike. Her møtte han stor interesse for duoen, og ni forskjellige land sikret seg rettighetene for å gi ut singelen ”Radio”. Men først skulle Bobbysocks delta i den norske Grand Prix-finalen… (kommer i neste artikkel)

- Sommeren 84 må være den lykkeligste sommeren jeg jobbmessig har hatt, forteller Hanne i dag. - Alle de galeste tanker jeg kunne tenke ble virkelig. 
Mine favoritter på platen må nok bli ”Don´t Bring Lulu”, ”Midnight Rocks” og ”Radio”. I tillegg må jeg ta med ”Shoo-Shoo-Baby” som bare er super-moro å synge.

- Av alle de album jeg gjennom tiden har gitt ut, er nok dette det jeg har mest lyst å gi bort i presang, avslutter Hanne. 

Første artikkel i VG om Bobbysocks 23. august 1984


Se & Hør laget reportasje om 
Hanne og Bettan i London høsten 1984.

Reportasje fra Norsk Ukeblad. 


Bobbysocks´ varemerke: 
Musikalitet, energi og mye galskap!


VG tok turen inn i Värmlands dype skoger
for intervju med den rosa duoen.


Hanne og Elisabeth med persienne-brillene
som etterhvert fikk tilnavnet "Bobbysocks-briller".