|
Etter to LP-plater på EMI-etiketten var Hanne tilbake hos
Arne Bendiksens selskap ved sin tredje LP-innspilling. Ole
Vidar Lien hadde vært den som bidro til å få henne
tilbake i rampelyset igjen, ikke minst med at han ba henne
spille inn ”Høstvise” i 1980. Så da Lien ble ansatt
som norsksjef hos Bendiksen fulgte også Hanne etter.
Den nye platen fikk tittelen ”Alene”, etter en nyskrevet
sang av Svein Gundersen og Philip A. Kruse.
”Alene” ble en gjennomarbeidet plate som i likhet med
”Nærbilde” inneholdt sanger som skulle følge Hanne
videre i karrieren. Plateselskapet hadde i forkant mest tro
på en nyskrevet låt av Zoo-vokalisten Ketil Stokkan,
”Alene og litt romantiker”, men det skulle vise seg
at Hannes innspilling av den belgiske ”´T Kleine Café
Aan De Haven” ble eviggrønn i Norge under tittelen
”Levende lys”, med Dag Frølands glitrende norske tekst.
Som Hanne selv sa til VG Ӂrsaken til at jeg tok den med
på min LP var at den er noe av det vakreste jeg har hørt”.
Fra Sverige hentet hun ”Om du engang kommer fram til
Samarkand” og T. Bergmans vise om det forgjettede land ble
også manges favoritt.
Philip A. Kruse laget en norsk versjon av Evert Taubes ”Nocturne”,
mens Hanne selv sto for oversettelsen av Olle Adolphsons
”Råd til deg og meg”.
I årets internasjonale finale av Melodi Grand Prix gikk
Vest-Tyskland overlegent til topps med ”Ein bisschen
Frieden”, sunget av Nicole. Den tyske 16-åringen spilte
selv inn versjoner av vinnermelodien på forskjellige språk
som ble gitt ut i de respektive land. Den norske retten fikk
Hanne, og spilte inn ”Litt mer frihet” som ble enormt
populær og fikk mye radiospilling sommeren 1982.

Selv med et hektisk program
ble det tid
til noen tennistimer for Hanne.
Representanter fra tysk platebransje falt pladask for ”Jeg
er glad i deg”, og det ble lagt planer om å lansere Hanne
i Tyskland med nettopp denne som singel. Men utlandet
fristet ikke nok til at Hanne ville ofre all den tid og
energi som følger med en slik satsing. Hun konsentrerte seg
om hjemmemarkedet, og fikk maksimal uttelling under første
uken av 1983. Da ble tittelsporet ”Alene” testet på
Norsktoppen og gikk rett til topps. Dette ble også Svein
Gundersens første av mange seire på Norsktoppen.
I tillegg ble hun kåret
til årets kvinnelige artist av Dagbladet. Platen ble
bestselgende i sin genre her til lands og hun fikk utdelt sølvplaten
for 25.000 solgte! Ikke rart at ukepressen slo til og kalte
det for ”Hannes drømmeuke”.
Sønnen Sverre var i sitt første år under
innspillingen av ”Alene” og Hanne var ansatt som
produksjonsassistent i NRK, men dette var ingen hindring for
at hun i løpet av de neste to årene skulle gi ut ikke
mindre enn fire LP-plater; "Alene", "Nordens
vakreste", "Under
samme sol" og "Julens vakreste".
Med tanke på all jobb som følger med en LP-utgivelse;
TV-opptredener, pressekonferanser, konsert-spillinger,
intervjuer, møte med publikum osv. kan man lure på hvorfor
hun valgte nettopp denne veien. Til det svarte hun ukebladet
”Det Nye” i 1982 følgende:
- Det falt meg aldri inn IKKE å gjøre det!” |